Røkelse Morning Star - Jasmin 50 pinner

Morning Star Incense: Jasmin Røkelse Den mest populære serien - grunnet sin dokumenterende renhet. Morning star best i rapport: De reneste råvarer. I 2004 undersøkte Miljøstyrelsen i Danmark i en stor rapport de forskjellige røkelser på det danske markedet, og Morning Star røkelsen kom ut med de beste verdier i alle målingene. 50 pinner i en eske. Lengde 13 cm. Brennetid: ca 25 min. Ingen bambus kjerne, ren brennende, ren duft Det følger med en keramisk røkelsesbrenner- Perfekt for "every day" røkelse. For meditasjon, avslapping, lesing, lytting av musikk, trygghet Meget liten røyk ved brenning Sjasmin Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Sjasmin Jasminum polyanthum Vitenskapelig(e) navn: Jasminum L., 1753 Norsk(e) navn: sjasmin Hører til: oljetrefamilien, Lamiales, Asteridae Antall arter: ca. 200 Habitat:terrestrisk Utbredelse: tropiske og tempererte områder i den gamle verden Arter: Jasminum dichotomum Jasminum fruticans Jasminum grandiflorum Jasminum nudiflorum Jasminum odoratissimum Jasminum officinale Jasminum parkeri Jasminum polyanthum Jasminum sambac Sjasmin (Jasminum) er en slekt i oljetrefamilien med rundt 200 arter. Navnet på slekten kommer via fransk jasmin og arabisk yas(a)min fra persisk yasmin. De er opprette eller klatrende busker eller trær, og kan være løvfellende eller eviggrønne. Stengelen er glatt, kantet eller furet. Bladene er motsatte eller spredte, eller en sjelden gang kransstilte; de er enkle, trekoblete eller finnete. Blomstene er hvite eller gule og har ofte en sterk, men behagelig duft. Kronen er trakt- eller klokkeformet med 4–16 fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er et bær. Slekta er utbredt i Afrika, Asia, Australia og på stillehavsøyene og én art, Jasminum fruticans, vokser i store deler av middelhavsområdet.[1] Flere andre arter, blant annet den asiatiske Jasminum officinale, er naturalisert i middelhavslandene.[2][3] Jasminum odoratissimum finnes på Kanariøyene og Madeira. Fylogenetiske studier viser at sjasminartene med gule blomster og spredte blad utgjør en egen gruppe, som er søstergruppen til både de øvrige Jasminum-artene og til slekten Menodora, som er utbredt i Amerika og Sør-Afrika. I en artikkel fra 2014 blir det foreslått å flytte disse 15 artene til en ny slekt, Chrysojasminum.[5] Wikipedia på bokmål/riksmål bruker en mer tradisjonell systematikk. Sjasmin dyrkes både som hage- og stueplante på grunn av de duftende blomstene. Sjasminolje fremstilles hovedsakelig av storsjasmin (J. grandiflorum) og brukes til parfyme og som smakstilsetning i te. Den vanligste stueplanten er Jasminum polyanthum. I Norge er klimaet stort sett for kaldt til at sjasmin kan brukes utendørs, men vintersjasmin (J. nudiflorum) plantes i de mildeste områdene. Slekta må ikke forveksles med skjærsmin (Philadelphus) som er vanlige og temmelig hardføre hagebusker.   Morning Star Incense: Jasmine Incense The most popular series - due to its documentary purity. Morning star best in report: The purest ingredients. In 2004, the Danish Environmental Protection Agency examined in a large report the various incense on the Danish market, and the Morning Star incense came out with the best values ​​in all the measurements. 50 sticks in a box. Length 13 cm. Burn time: approx. 25 min. No bamboo core, pure burning, pure fragrance A ceramic incense burner is included. Perfect for "every day" incense. For meditation, relaxation, reading, listening to music, security Very little smoke when burning Jasmine From Wikipedia, the free encyclopedia Jasmine Jasminum polyanthum Scientific (s) name: Jasminum L., 1753 Norwegian name (s): jasmine Belongs to: oil tree family, Lamiales, Asteridae Number of species: approx. 200 Habitat: terrestrial Distribution: tropical and temperate regions of the ancient world Species: Jasminum dichotomum Jasminum fruticans Jasminum grandiflorum Jasminum nudiflorum Jasminum odoratissimum Official jasmine Jasmine Park Jasminum polyanthum Jasminum sambac Jasmine (Jasminum) is a genus in the oil tree family with around 200 species. The name of the genus comes via French jasmine and Arabic yas (a) min from Persian yasmin. They are erect or climbing shrubs or trees, and can be deciduous or evergreen. The stem is smooth, angular or furrowed. The leaves are opposite or scattered, or rarely crowned; they are simple, triangular or pinnate. The flowers are white or yellow and often have a strong but pleasant scent. The crown is funnel- or bell-shaped with 4–16 lobes. All species have two pollen carriers. The fruit is a berry. The genus is widespread in Africa, Asia, Australia and the Pacific Islands and one species, Jasminum fruticans, grows in large parts of the Mediterranean area. [1] Several other species, including the Asian Jasminum officinale, are naturalized in the Mediterranean countries. [2] [3] Jasminum odoratissimum is found in the Canary Islands and Madeira. Phylogenetic studies show that the jasmine species with yellow flowers and scattered leaves form a separate group, which is the sister group to both the other Jasminum species and to the genus Menodora, which is widespread in America and South Africa. An article from 2014 proposes to move these 15 species to a new genus, Chrysojasminum. [5] Wikipedia in Bokmål / Riksmål uses a more traditional system. Jasmine is grown both as a garden and houseplant due to its fragrant flowers. Jasmine oil is mainly made from large jasmine (J. grandiflorum) and is used for perfume and as a flavoring in tea. The most common houseplant is Jasminum polyanthum. In Norway, the climate is mostly too cold for jasmine to be used outdoors, but winter jasmine (J. nudiflorum) is planted in the mildest areas. The genus should not be confused with shrubs (Philadelphus) which are common and fairly hardy garden shrubs.